Leserinnlegg i Fremover 26. november 2009

Av Steinar Forsaa- tidligere leder i Ibestad interkommunale bygdeboknemd

Jeg har registrert at det verserer en konflikt mellom Salangen kommune og forfatterne av den generelle historia bind 3 av Astafjord bygdebok på den ene side og Ibestad interkommunale bygdeboknemnd - representert ved ordførerne i Gratangen, Ibestad og Skånland - på den andre side.  Nå brukes altså kommunale midler til ”advokatmat” i stedet for å gi ut bøker. Jeg har opplevd litt av hvert rundt arbeidet med Astafjord bygdebok, men dette siste tar kaka. Advokatene og rettssystemet vil leve godt uten at forhold rundt Astafjord bygdebok behøver å underlegges noen juridisk prosess. Stopp dette tullet med rettssaker og juridiske utredninger. Kommunene/ Ibestad interkommunale bygdeboknemnd har full rett og anledning til å henvende seg til Norsk Lokalhistorisk Institutt (NLI). Der er det hjelp å hente – helt gratis. Der er det folk som kan besvare alle de juridiske spørsmål som har dukket opp rundt bygdebokarbeidet – helt gratis. NLI er opprettet og finansieres av statsmidler, for blant annet å ta seg av ulike sider ved bygdebokarbeid – også spørsmål om hva som kan defineres inn under begrepet bygdebok!

Jeg var leder av Ibestad interkommunale bygdeboknemnd da de første fire registerbindene kom ut. Jeg registrerer nå at ordføreren i Gratangen, Eva Ottesen, definerer disse slektsbindene til ikke å være bygdebok. Jeg kjenner ikke ordfører Ottesen sin faglige kompetanse og faktakunnskaper om hva som kan komme inn under begrepet bygdebok, men jeg kan forsikre henne om at de fire slektsbindene i aller høyeste grad er bygdebok for alle oss som har hatt gleden av å granske slekta vår - med disse bøker som et utmerket hjelpemiddel.

Arkiv og bøker
Hva er et arkiv? I tilfellet Astafjord bygdebok er arkivet ei samling av dokumenter, kopier av sådanne, elektronisk registrert materiale, bilder samlet og registrert på ulike måter osv. – kort sagt det som er samlet inn for å kunne skrive Astafjord bygdebok. Arkivet har i seg selv liten verdi, men om det brukes til å gi ut bøker – er verdien ubeskrivelig. Hvem som har gjort hva, bekostet oppbyggingen av arkivet og hvem som bruker det, er stort sett av null interesse for folk flest. Det alle historieinteresserte astøinger - hvor vi enn bor – venter på, er bøker. Nå kan det virke som om at det aller viktigste for at bygdebokarbeidet skal ha ei fremtid, er å holde arkivet låst, selv for dem som har bygd det opp. Man må kanskje være ordfører for å skjønne at et låst arkiv er den beste måten å fremme bygdebokarbeidet på. Jeg er av den mening at arkivet må være tilgjengelig for nesten hvem som helst som har en legitim grunn til å bruke det. Det kan ikke herske noen tvil om at arkivet må være tilgjengelig for dem som vil gi ut bygdebøker – i dette tilfellet Salangen kommune, representert ved bygdeboknemnda si.

I min tid i Ibestad interkommunale bygdeboknemnd jobbet vi for å få Salangen med i bygdebokarbeidet, men fikk det den gang ikke til. Når nå Salangen endelig er kommet med, blir forfatterne utestengt fra det innsamlede materialet. Vel nok er det Ibestad interkommunale bygdeboknemnd som har bekostet og organisert betydelige deler av innsamlingsarbeidet, men både Lavangen og Salangen har også ytt sin skjerv. At Salangen nå bekoster arbeidet med- og utgivelsen av et tredje bind generell historie for hele Astafjordområdet, er jo en gave til de andre kommunene. Alle gode krefter bør bistå slik at dette bindet kan komme ut så raskt som mulig.

Eiendomsrett
Det hersker neppe tvil om at arkivet er samarbeidskommunenes eiendom, og så vidt jeg vet har dette forholdet aldri vært bestridt. Dog har forfatterne opphavsrett og bruksrett til det innsamlede materialet. På dette området er åndsverkloven klar.

Ordførernemnda
Inntil ordførerne i Gratangen, Ibestad og Skånland ble utpekt? til å utgjøre Ibestad interkommunale bygdeboknemnd i 2002, hadde de personene som hadde styrt arbeidet gjennom årene fra 1980 gitt ut åtte bind bygdebok, noe som gir 2,75 årsverk bak hvert bind.  Siden ordførernemnda overtok har det ikke kommet noe. Dog kunne det ha vært gitt ut flere bind gårdshistorie, dersom ordførernemnda hadde jobbet for det. Et bind gårdshistorie som omfatter gårdene fra Forså til Vik på Rolla, er omtrent 70 % ferdig til å gis ut. For Andørjas vedkommende er kanskje mer enn 50 % av gårdshistoria klar, og det samme er tilfelle for  indre del av Grovfjord.

På et godt besøkt folkemøte på Donsebrygga i Hamnvik – før kommunestyrevalget 2007 – møtte det representanter fra alle listene som stilte til valg i Ibestad, også de to som stilte til direkte ordførervalg. Professor Lars Ivar Hansen holdt ei innledning hvor han også redegjorde for det videre arbeidet med den generelle historia. Det fremkom ingen merknader eller betenkeligheter til de skisserte planene. Det var i det hele tatt ingen som stilte seg negativ til fortsatt bygdebokarbeid. Dog må det registreres to år etter valget at ingen av de valgte har tatt tak i saka og forsøkt å fremme det videre arbeidet.

Reorganisering
Jeg vil til slutt be om at kommunene i Astafjordregionen besinner seg i dette kjøret med advokater og rettssaker, bruk pengene på å gi ut bøker. Jeg vil videre anbefale at den organisatoriske delen av bygdebokarbeidet reorganiseres. Det bør velges ei bygdeboknemnd av folk med lokalhistorisk interesse, som samtidig har evne til styring av prosjektet innenfor rammer som omhandler tid og økonomi.